hits

november 2015

Regjeringens nei til atomvpen-resolusjon

Av: Knut Sverre - Politisk rdgiver i Rde Kors

Utenriksministeren tar feil nr han avkrefter at Norge n snur i sin atomvpenpolitikk og tar flere steg tilbake i arbeidet mot atomvpen.

Regjeringen gjennomfrte et skuffende linjeskift i norsk atomvpenpolitikk da de stemte mot en FN resolusjon om de humanitre konsekvensene av atomvpen. Utenriksministeren hevder i sitt innlegg i dagsavisen den 6. november at dette ikke er riktig, og at norsk nedrustningspolitikk er p st kurs. Rde Kors er overrasket over utenriksministerens reaksjon, og nsker synliggjre hvorfor dette etter vrt syn er et linjeskift. Vi vil ogs understreke at vi er uenige i regjeringens forstelse av internasjonal humanitrrett, slik de la denne til grunn i sin stemmeforklaring i FNs generalforsamling.

En politisk snuoperasjon

Norge har siden 2012 ved gjentatte anledninger stttet et innlegg om de humanitre konsekvensene av atomvpen, senest denne vren sammen med 158 andre stater under tilsynskonferansen til ikkespredningsavtalen (NPT). Innlegget er en konsekvens av det norske humanitre initiativet som skapte ny dynamikk og muligheter innenfor nedrustning.

Utenriksministeren hevder at resolusjonen lagt fram under rets generalforsamling i FN er forskjellig i innhold fra innlegget. Rde Kors ser innholdsmessig ingen substansforskjeller mellom resolusjonen og det tidligere innlegget ? det nye resolusjonsformatet er den eneste endringen. Utenriksministeren hevder videre at resolusjonen m sees i sammenheng med andre resolusjoner som peker p et forbud som ndvendig, og at Norge har trukket seg fordi ogs noen f andre land ogs har gjort det.

Det er et politisk valg at regjeringens mener man m se den humanitre resolusjonen i sammenheng med andre resolusjoner som innebrer sttte til et forbud mot atomvpen. Det er velge ikke anerkjenne at de humanitre konsekvensene av atomvpen er noe man kan enes om selv om man er uenig i hva som er de mest effektive tiltakene for fremme nedrustning. Norge snuoperasjon og manglende sttte legitimerer at andre land ikke sttter innlegget, og bidrar i praksis til svekke et felles politisk og moralsk utgangspunkt i arbeidet med sikre nedrustning. Dette er et linjeskift gitt regjeringens annonserte politikk om fremme fokuset p de humanitre konsekvensene av kjernevpen. Og henvise til at noen f andre land ogs har skiftet kurs rimer drlig med norsk humanitr nedrustningstradisjon. I den nvrende politiske situasjonen trengs det ledere som kan vise vei og bygge bro, slik hensikten med det humanitre fokuset p atomvpen er.

Oppsiktsvekkende om krigens folkerett og atomvpen

De siste renes faktabaserte diskusjoner har tilfrt det internasjonale samfunnet kunnskap om de globale katastrofale flgene av selv en mindre regional atomvpenkrig, og demonstrert hvordan bruken av atomvpen i 1945 har skadet generasjoner og fortsatt medfrer behov for behandling av over 10,000 overlevende og deres barn p Rde Kors sykehusene i Hiroshima og Nagasaki. Den manglende ndvendige responskapasiteten internasjonalt er ogs ny informasjon. Rde Kors finner det urovekkende at regjeringen etter hva den har lrt av de humanitre konferansene i en stemmeforklaring i FN forrige uke gjr det klart at de ikke ser atomvpen i ett nytt lys i henhold til de grunnleggende reglene i internasjonal humanitr rett, slik den internasjonale Rde Kors komiteen (ICRC) har konkludert med.

Skifte i norsk atomvpen-politikk?

Av: Sven Mollekleiv, president Rde Kors i Norge

I anledning FNs 70 rsmarkering skriver statsminister Erna Solberg og utenriksminister Brge Brende at FN er en unik arena for global samhandling. De sier videre at Norge nsker en verden der rett gr foran makt. Da blir det desto mer bemerkelsesverdig at regjeringen under de pgende nedrustningsforhandlingene i FNs generalforsamling ser ut til vre i ferd med foreta en oppsiktsvekkende snuoperasjon i arbeidet for en atomvpenfri verden.

Gjennom sette de humanitre konsekvensene av atomvpen i hovedfokus i debatten om atomvpenets legitimitet, bidro Norge til danne et nytt premiss for nedrustningsforhandlinger. Denne nye tilnrmingen har s langt ftt aktiv sttte fra 159 av verdens stater. Dette humanitre initiativet blir i neste uke lagt frem for FN. Regjeringen har overraskende varslet at de trekker sin sttte til denne resolusjonen. Siden ordlyden er likelydende med det Norge har stttet siden 2012, vil dette vre et markant linjeskift i norsk utenrikspolitikk.


Ny kunnskap fordrer ny politikk
Det humanitre fokuset p atomvpen har gitt ny informasjon om de katastrofale konsekvensene bruken av atomvpen har p flere generasjoner av mennesker. Videre har det blitt klart at man ikke har evne til gi tilstrekkelig hjelp og assistanse til ofre. For Rde Kors er dette ikke en hypotetisk debatt. P Japan Rde Kors sine sykehus i Hiroshima og Nagasaki ble det i fjor behandlet over 10,000 overlevende etter bombene i 1945, og deres barn. Dette handler om sette menneskene som har lidd som flge av den kjernefysiske bombens oppfinnelse og bruk i sentrum.


En verden der rett gr foran makt
Nr statsminister og utenriksminister sier at de vil arbeide for en verden der rett gr foran makt er det en logisk slutning at dette ogs vil innebre fortsatt sttte til et internasjonalt forbud mot atomvpen. Rde Kors hper regjeringen vil snu og sttte en slik tilnrming n, men motviljen kan ikke g p bekostning av sttten til resolusjonen som utelukkende omhandler de humanitre konsekvensene av atomvpen. Konsekvensen er at Norge aktivt motarbeider en prosess som vil kunne redusere risikoen for en global humanitr katastrofe.

Et linjeskift i norsk utenrikspolitikk
Frem til dagens oppsiktsvekkende nye signaler fra regjeringen har utenriksministeren ved flere anledninger sltt fast at det humanitre fokuset p atomvpen er noe regjeringen vil fortsette fremme, senest i statsbudsjettet for 2016. Denne prioriteringen har det ogs vrt flertall for i Stortinget. Erna Solberg og Brge Brende kan fortsatt stoppe linjeskiftet. I trd med deres sitering av C.J. Hambro, s handler dette til syvende og sist om fre en utenrikspolitikk som gjr hva som er umulig i dag, mulig i morgen.