hits

oktober 2015

En ufattelig styrke

Av: sne Havnelid, generalsekretr i Rde Kors




Ali p ni mneder sitter smilende p armen min. Hans tre syriske ssken under tte r, er alvorlige og stille. De er gamle nok til forst. Moren p 34 r er utslitt, men ved godt mot. Hun viser en ufattelig styrke. Hun kjemper for en tryggere fremtid for seg og sine.

Jeg er i Idomeni p grensen mellom Hellas og Makedonia. Her passerer ca 5000 mennesker p flukt hver eneste dag, flest syrere, men ogs irakere og afghanere. I helseklinikken Rde Kors har satt opp her er det daglig flere hundre asylskere innom. De har astma, sukkersyke, urinveisinfeksjon, er gravide og har andre vanlige sykdommer som kan bli alvorlige om de ikke fr helsehjelp og medisiner. De er svrt slitne og trenger hvile og omsorg.
Asylskerne er ikke tall, ikke statistikk, ikke n menneskemasse. De er enkeltmennesker som deg og meg med hver sin livshistorie. De har dratt opp dype rtter og reist fra alt som er kjent og kjrt. De velger begi seg ut p en farefull og slitsom fluktreise, mange med barn p slep. Uten en gang vite hvor de ender - og om endestasjonen gir dem et bedre liv. Hva fr mennesker - unge, gamle, syke, friske, enslige, foreldre og besteforeldre - til klare dette? Hvor fr de styrken og motet fra?

Moren til babyen p fanget mitt snakker godt engelsk. Hun drev to butikker i Syria sammen med mannen sin. De levde et slags hverdagsliv i kryssilden, med hp om fred og en bedre fremtid. S en dag blir begge butikkene bombet. De har ikke lenger noe valg. De pakker to sekker og tar med barn og besteforeldre. Siden har de bodd ute, bret barna milevis gjennom flere land, sittet i en bt uten kunne svmme og stuet seg inn p trange offentlige kommunikasjonsmidler. N er de svrt takknemlige over f et par timers pause i den provisoriske Rde Kors-klinikken nord i Hellas. Minstemann fr en ny tteflaske, og en av jentene fr antibiotika for en urinveisinfeksjon. De andre barna fr nye klr. Og mor og far fr et lite pusterom og en liten lomme av trygghet. Kan de ikke bli her noen timer til for samle krefter?, spr jeg. Men nei, de m videre, sier moren som tilsynelatende er den i familien som tar styringen. De har, som alle de andre jeg mter, et enormt jag p komme seg videre. De er redde for at grensene stenges og at nye barrierer dukker opp. De kan ikke slappe av fr de er ved veis ende.

Overlevelsesinstinkt og adrenalin

Den syriske familien p seks viser en ufattelig styrke, akkurat som den irakiske mammaen med den nyfdte babyen og den syriske gutten p 16 r som reiser alene til Sverige. Det slr meg at alle jeg mter er ved s godt mot. De legger seg ikke ned og kollapser. De ber om hjelp der de kan f, ogs kvinnene, og de tar i mot hjelp - med stor takknemlighet. Det m vre overlevelsesinstinktet som slr inn, og den enorme kraften som ligger i ville trygge livet til seg og sine. De vil gi barna en fremtid. De vil gi dem skolegang. Og de vil selv ta styring i eget liv og vre ressurser i verdenssamfunnet. Adrenalin gjr at de makter holde tempoet opp i fluktruta. Vi mennesker klarer det vi m - nr vi m.