hits

september 2015

Trygghet der du bor

Av: sne Havnelid, generalsekretr i Rde Kors

Ingen liv gikk tapt i den dramatiske brannen i Gudvangatunnelen.Takket vre god beredskap.

Det samme var tilfellet da flommen raste i Flmsdalen og da storbrannen herjet en hel natt i Lrdal. God beredskap eller flaks? Begge deler. Flaks at krisene rammet her, i kommuner hvor beredskapen er god.

Vara fylkesordfrer i Lrdal kommune, Geir Berge verland viser sne Havnelid rundt i Lrdal. Bilder fra Lrdal etter storbrannen. (Foto: NIna Horn Hynne/Rde Kors)

Ryken l tett i den 11 km lange tunnelen. Stein og ledninger ramlet fra taket. Heldigvis kom de 40 livredde menneskene seg ut i tide. De ble umiddelbart tatt hnd om av Rde Kors som ga dem helsesjekk, oksygentilfrsel og trst - fr de ble sendt til sykehus. I Flm ble hus - i lpet av f sekunder - revet bort av vannmassene. 143 ble evakuert til Rde Kors-huset. Andre satt isolert, uten strm og vann. Situasjonen var kaotisk, srlig om natten.

Frivillige fra Rde Kors reddet folk fra vannmassene, men registrerte og ga ogs omsorg til alle de evakuerte. I Lrdal ble flere hundre innbyggere vekket og evakuert ut i nattemrket. Frivillige fra Rde Kors brt opp drer, fikk unge og gamle ut, trampet ned smbranner, deltok i heroisk brannslukking, sto vakt p sykehjemmet og trstet redde beboere p vandring i gatene. Den sterke og turbulente vinden frte til at gnister og glr regnet over hele Lrdal allerede etter en halvtime. 42 hus ble totalskadet. Men nok lokalt hjelpemannskap gjorde at alle menneskeliv ble spart.


Steinar Grnsberg, daglig leder i Aurland Rde Kors Hjelpekorps, betrakter skadene i Flm. - Jeg s p et bilde som var tatt fra Flm fra svunnen tid, og ser hvordan det s ut da og n. Det er helt uvirkelig. At det skal g an bli snn som dette? den grnne frodige dalen. N ser vi kun en stor elv. Uvirkelig.

Som innbyggere i et lokalsamfunn, tar vi for gitt at kommunen tar ansvar nr krisen inntreffer; Srger for redde liv, gi beskyttelse, redusere skade og pse at viktige samfunnsfunksjoner opprettholdes. Vi forventer husly og mat, men ogs omsorg og informasjon. Vi forventer at telefonen virker og at veiene er fremkommelige ? for n vre kjre og hjelpe dem rundt oss. Men alt dette skjer ikke av seg selv. Det lokale beredskapsarbeidet m planlegges, koordineres og avtalefestes. Og det m ves med alle involverte parter, vre seg ndetater og de frivillige beredskapsorganisasjonene ? for sikre at det finnes tilstrekkelig med lokale ressurser og for sikre at ressursene finner hverandre.

Skjer ikke her- holdning
Vr nye rapport Felles beredskap ? Felles ansvar II dokumenterer det vi har visst lenge: Mange kommuner har en utpreget det skjer ikke her holdning, til tross for at de har overordnet ansvar for beredskap og sikkerheten til sine innbyggere. De prioriterer ikke beredskap ? blant annet grunnet lave budsjetter og fravr av sanksjoner. De ver for lite. De har ikke samarbeidsavtaler eller tett dialog med de frivillige beredskapsorganisasjonene.

Det betyr at flaks eller tilfeldigheter kan avgjre den dagen krisen rammer bygda. Og det m vi ta hyde for at kan skje. Iflge Meteorologisk institutt vil vi p grunn av klimaendringene og mer ekstremvr f flere naturkatastrofer: hyppigere og kraftigere nedbr, mer flom, sterkere vind, flere ras og skred. Samtidig varsler Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om at store ulykker, terrorisme, sikkerhetspolitiske kriser, smittsomme sykdommer, skogbranner, gassutslipp, tunnelbranner og skipsulykker kan ramme Norge.

Vi m styrke den lokale beredskapen, srlig i de minste og mest avsidesliggende bygdene: For det frste m prioriteringen i kommunene bli bedre. For det andre m samarbeidet med de frivillige beredskapsorganisasjonene bli tettere. Vi oppfordrer alle kommuner til tegne samarbeidsavtaler med sitt lokale Rde Kors for f oversikt over hva vi kan bidra med av personell og utstyr. Vi kan mobilisere et stort frivillighetsapparat, ikke bare til sk, redning, fysisk og psykososial frstehjelp, men ogs til oppgaver innen logistikk, informasjon og forpleining. For det tredje m det kjres jevnlige felles velser og dette m prioriteres av kommunene.


Skadene var enorme i Flm etter at elva gikkt over sine bredder i fjor. 12 boliger var totalt ubeboelige. Av disse ble fem boliger tatt med av elva.

Da bussbrannen skapte panikk i Gudvangatunnelen, samarbeidet ndetatene og Rde Kors om hndteringen. Rde Kors var til stede i begge tunnelpningene, og tok seg av de evakuerte. Da flommen raste i Flmsdalen i oktober 2014 og brannen herjet i Lrdal i januar samme r, bidro samvirket mellom redningsetatene og de lokale Rde Kors-foreningene til redde liv og minimere skade. Kommunene i eksemplene over fulgte sine oppdaterte beredskapsplaner. Dette er kommuner som er gode p beredskap. De har planer og de ver. Og de trekker veksler p lokale Rde Kors-frivillige. Godt at krisene inntraff akkurat her.