hits

mai 2015

P en fjellhylle i Himalaya

S smalt det igjen.


Tok er en liten og livredd gutt p ti r som fikk deler av hjemmet sitt over den lille kroppen sin. (Tekst og foto: Arild Blomkvist).

Det har gtt litt over to uker og mange har kommet tilbake til en eller annen form for hverdag igjen. Frykten hos barn og voksne hadde svidt begynt slippe taket. Srene p kroppen etter forrige jordskjelv hadde ftt behandling, og de fleste likene brent eller begravet.

De som har muligheten har kanskje flyttet tilbake til hjemmene sine, selv om mange fortsatt bor i telt p et jorde eller en brakke eller under en presenning.

Men s smalt det igjen. P nytt skal bygninger ryddes og etterskes for dde eller levende, p nytt skal barna trstes, p nytt skal det brukes mkkete klr til forbinde srskader som kan gi infeksjoner, p nytt skal man lete etter mat, innse at husdyrene ikke overlevde skjelvet og oppdage at vannkilden er delagt.

P nytt skal man grte over dde familiemedlemmer og naboer.

Da det frste jordskjelvet traff den lille byen Chautara ble det lokale sykehuset s skadet at det ikke var trygt jobbe der. Men jordskjelv eller ei, sykehuset har pasienter som trenger behandling. Rde Kors besluttet sende et feltsykehus som i dette tilfellet kunne gi lokal sttte og srge for at den vanlige sykehusdriften kunne g videre og samtidig lette det enorme presset p sykehuset i Katmandu. Hvor pasientene med mer kompliserte skader og behov vanligvis blir sendt. Sammen med nyutdannede lokale leger og sykepleiere som kjenner pasientene, sprket og kulturen, gir Rde Kors- delegatene n medisinsk hjelp til dem i distriktet som trenger det.

Jeg dro til Nepal for nesten to uker siden. I lpet av de 9 dagene jeg var der fikk vi satt opp feltsykehuset og behandlet de frste pasientene. Og det er nr du frst ser omfanget av skadene, nr du ser de kollapsede husene, den havarerte infrastrukturen, de ufremkommelige veiene, besker teltet med pasienter og fr hre historiene deres, du forstr hvilken betydning et lokalt sykehus har for befolkningen.


Tok er en liten og livredd gutt p ti r som fikk deler av hjemmet sitt over den lille kroppen sin. (Tekst og foto: Arild Blomkvist).

Tok er en liten og livredd gutt p ti r som fikk deler av hjemmet sitt over den lille kroppen sin. Han sitter i triage- omrdet og venter p en lege som kan se p det potensielt infiserte sret hans. Leggen til gutten har et stort og dypt kjttsr som gaper mot oss nr bandasjen tas av. Det er vondt se p. Bde sret og gutten. Tok forsker vre voksen og holde trene inne, men han klarer ikke. Han grter. Blikket hans borrer seg i mitt og roper til meg. En Rde Kors- sykepleier gir ham en kjrlighet p pinne. Den gir noe trst. Legen ser p sret, bestemmer at Tok trenger operasjon, vasker sret, legger p ny bandasje og ber ham komme tilbake senere. Sret vil ikke gro av seg selv, og trenger derfor ny hud. - Han trenger en transplantasjon, vi m finne en tid til ham, sier legen.

Jeg blir overrasket. P en fjellhylle i Himalaya, befinner det seg en kirurg fra Rikshospitalet i Oslo, som i en operasjonssal i et telt p en fotballbane i et lite lokalsamfunn, kan transplantere hud (!) fra lret til Tok, og legge det over sret p leggen. Uten behandling kan slike srskader i verste fall resultert i en amputasjon.

I teltet ved siden av Tok sitter det denne dagen ogs en eldre dame. Hun fr behandling for kols.

S kommer Ambiki, en mor med sin 8 mneder gamle Ganesh p armen. Hun forteller at barnet har hy feber og diar. - Vi er utrygge begge to sier hun.

En Rde Kors- lege ved sykehuset forklarer at stvet i luften etter jordskjelvet kan gi luftveisproblemer. Og det kommer mange tilfeller som Ambiki og Ganesh til sykehuset, og de har samme historie. Hjemmet deres har kollapset. De bor i telt et eller annet sted, de nsker f seg en nytt hjem, men de har ikke penger. Men de fr behandling p sykehuset. Noen har bare en presenning. Noen har ingenting. Kun det de har p seg.

Jordskjelvene som n har rammet Nepal gir voldsomme ringvirkninger. Infrastrukten hadde store utfordringer i utgangspunktet. N, etter to harde angrep fra jordplatene, er det skjrt i Nepal. Infrastrukturen er srbar og menneskene som er rammet har lite beskytte seg med og mange har ikke tilgang til det grunnleggende som mat, vann og tak over hodet. Og om kort tid kommer monsunen med nedbr og jordskred og kt risiko for epidemier. Rde Kors og mange andre skal fortsette gi livsviktig hjelp. P en fjellhylle i Himalaya.



Tekst og foto av Arild Blomkvist som var i Nepal i nesten ni dager ved feltsykehuset til Rde Kors i Chautara.

Derfor oppsker jeg nden igjen


(Kirsti Askildt p omrdet hvor Rde Kors sitt feltsykehus er satt opp, i Chautara i Nepal.(Foto: Arild Blomkvist/Rde Kors)



Kirsti Askildt
reiste til Nepal etter jordskjelvet sammen med Rde Kors sitt feltsykehus.

Endelig. Etter to lange ventedgn i Katmandu, er vi p plass i Chautara, nord-st i Nepal. Kjreturen opp hit tok fem timer, p smale, svingete veier med stupbratte fjellsider. Ettersom vi nrmet oss Chautara, som ligger 1650 moh, ble jordskjelvets herjinger stadig tydeligere. Sammenraste mursteinshus i hauger, sammen med rester av mbler, kjeler, sko, klr osv. Ved siden av det som til nylig var hjemmet deres, sto folk apatiske og stirret p kolonnen av fullpakkede lastebiler og vr buss, full av folk med rde Rde Kors-vester, som jobbet seg sakte oppover de bratte bakkene.

Dette er noen dager siden. Vi har sltt leir p 1650 moh. Fra den ene siden av leieren ser vi bratte fjellsider med smale dyrkede terrasser, lenger bort skimtes blne bak blne, og det er ingen klisje! I det fjerne lyser de snkledde toppene i Himmalayafjellene. Det er fantastisk vakkert, og jeg har opplevd en solnegang jeg ikke glemmer.

sette opp et feltsykehus med plass til 60 pasienter, med alt det innebrer av operajsonsutstyr, senger, medisiner, trrfor og vann til delegatene, vann- og sanitranlegg osv., er en meget omfattende jobb. Utstyret til de 13 teltene vi har satt opp, p tilsammen ca 750 m2, har kommet med fly fra Norge. Men etter jordskjelvet har flyene fra utlandet sttt i k for f landingstillatelse p den lille flyplassen i Katmandu, ogs vrt. S vi venter igjen, men n p stedet vi har funnet egnet for sykehusdrift, Chautara.

Her bor vi, hele teamet, i hvert vrt lille telt, med en takhyde der til og med knestende er umulig, og det svidt er plass til den oppblsbare madrassen. Siden teltet er det eneste vi har forelpig, er det ogs oppbevaring for alt av utstyr og klr, og etter kun kort tid hersker det totale kaos. Vtservietter er kjekt ha. Vi har ikke rennende vann og wc er et hull i bakken med presenning rundt som vegger, og det brukes av 35 mennesker. Nok om den saken.

deleggelsene i omrdet er enorme. (Foto: Arild Blomkvist/Rde Kors)


Vi har brukt ventetiden godt. Planlagt plassering av telt og vannreservoir, jobb-rutiner, blitt kjent med noen i det lokale medisinske teamet som har flyttet virksomheten til telt etter at sykehuset i Chautara ble delagt i jordskjelvet. Men for to dager siden kom utstyret, etter mye plunder og heft. Lastebilene viste seg vre for hye til kjre under de elektriske ledningene som har falt ned, og alt mtte derfor lastes om p mindre biler. De kunne passere mens ledningene ble lftet opp med hndkraft. I tillegg var veien blitt for smal flere steder etter jordskjelvet, og mtte ryddes fr bilene kom forbi. Men de kom omsider, og vi fikk fantastisk hjelp til f alt opp st. Fra Oslo brannvesen og Norges Search and Rescue-team, anestesileger fra Norge og frivillige fra Nepal Rde kors. I et forrykende tempo ble bilene losset, teltene satt opp og utstyret satt p plass. Men vi har enn ikke alt vi trenger, dette er bare frste forsendelse og vi venter ett fly til! Tilsammen fraktes det 46 tonn utstyr fra Oslo til Chautara.

Likevel har vi nok utstyr til kunne ta imot en del pasienter. Og igr kunne vi ta imot vr frste pasient. En liten, litt forskremt jente p 8 r, med en stor hvit bandasje rundt hodet og et godt tak i pappas hnd. Hun var sett av en lokal doktor som ikke hadde mye utstyr til rdighet, og kom for f sydd sret i hodet.

Her settes feltsykehuset opp. Sykehuset er n i full gang med behandle pasienter. (Foto: Arild Blomkvist/Rde Kors)

Da bandasjen var fjernet, gapte et langt, dypt kutt fra pannen og innover i det mrke hret. Sret ble renset og lukket mens jenta l i narkose. Da hun vknet og kom til seg selv, takket hun hver og en av oss for at vi hadde hjulpet henne, og med en liten klump i halsen ble jeg der og da minnet p hvorfor jeg gang p gang oppsker nd og hjelpetrengende; tilfredsstillelsen ved fle at det lille jeg kan bidra med faktisk betyr mye for noen.



Kirsti Askildt inne i et av sykehusets telt. (Foto: Arild Blomkvist/Rde Kors)